Inderlig, kreativ, nysgjerrig
Da jeg lærte å lese så jeg på forfattere som helt annerledes enn meg, mer som guder med magiske evner enn mennesker med drømmer, de visste hva de ville si og hvordan de skulle gjøre det.
Det har tatt lang tid å forstå at gjennom å omskrive og øve, flytte og fabulere, kunne jeg lære underveis. Endelig har jeg funnet et utløp for det jeg bærer på og samtidig klart å skape noe som står helt på egne bein.
Jeg har vært kreativ så lenge jeg kan huske, tegnet og malt med akryl, vært på kurs i glassblåsing, hatt sølvsmie som valgfag og tatt utdanning innen fotografi. Det ble viktig for meg å finne et utløp for det trykket jeg bar på. At jeg ikke skjønte at skriving var noe jeg kunne gjøre hang sammen med at jeg trodde det måtte bli bra på første forsøk.
Da jeg kom inn på Skrivekunstakademiet i Hordaland bestemte jeg meg for at denne sjansen skal jeg ikke la gå fra meg – jeg ville lære så mye som mulig. Jeg lærte å se og lese på nytt, skrivingen ble ikke bare et utløp, det ble noe jeg kunne skape og foredle. Det ble tydelig for meg at jeg ville gi ut bøker og bestemte meg for at det skulle jeg klare, om det så tok ti år. Det tok fire år.
Jeg skriver hver dag. En stund var det for å finne inn til meg selv, hva betyr noe for meg, hva vil jeg bruke tid på, hva er viktige vaner for meg i hverdagen. Det har også blitt en måte å finne et språk på. Med bakgrunn som fotograf ser jeg som regel for meg romanens scener i bilder, for deretter å sette inn handling og dialog. Det jeg skriver har ofte sammenheng med mitt eget liv og min egen prosess, men jeg liker å frigjøre meg fra det biografiske og konsentrere meg om å finne ord for følelser og stemninger.
Det har tatt lang tid å forstå at gjennom å omskrive og øve, flytte og fabulere, kunne jeg lære underveis. Endelig har jeg funnet et utløp for det jeg bærer på og samtidig klart å skape noe som står helt på egne bein.
Jeg har vært kreativ så lenge jeg kan huske, tegnet og malt med akryl, vært på kurs i glassblåsing, hatt sølvsmie som valgfag og tatt utdanning innen fotografi. Det ble viktig for meg å finne et utløp for det trykket jeg bar på. At jeg ikke skjønte at skriving var noe jeg kunne gjøre hang sammen med at jeg trodde det måtte bli bra på første forsøk.
Da jeg kom inn på Skrivekunstakademiet i Hordaland bestemte jeg meg for at denne sjansen skal jeg ikke la gå fra meg – jeg ville lære så mye som mulig. Jeg lærte å se og lese på nytt, skrivingen ble ikke bare et utløp, det ble noe jeg kunne skape og foredle. Det ble tydelig for meg at jeg ville gi ut bøker og bestemte meg for at det skulle jeg klare, om det så tok ti år. Det tok fire år.
Jeg skriver hver dag. En stund var det for å finne inn til meg selv, hva betyr noe for meg, hva vil jeg bruke tid på, hva er viktige vaner for meg i hverdagen. Det har også blitt en måte å finne et språk på. Med bakgrunn som fotograf ser jeg som regel for meg romanens scener i bilder, for deretter å sette inn handling og dialog. Det jeg skriver har ofte sammenheng med mitt eget liv og min egen prosess, men jeg liker å frigjøre meg fra det biografiske og konsentrere meg om å finne ord for følelser og stemninger.
